Når kulturjournalistene nå oppsummerer 2018, er Mona Høvrings (f. 1962) nyeste roman ett av høydepunktene som løftes fram. Over den relativt korte romanen med den ganske lange tittelen Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født drysses det adjektiv som «gnistrende», «munter», «sår» og «hjertevarm».
Vi møter to søstre – Ella og Martha – som er i begynnelsen av 20-årene. Sammen tar de inn på et høyfjellshotell for at Martha skal komme seg etter et sammenbrudd. De to søstrene har vært ekstremt nære gjennom oppveksten, men de siste årene har det begynt å slå sprekker mellom dem, i alle fall om vi skal tro Ella, som er den som forteller. Kanskje handler det bare om å bli voksen, om å skulle finne nye mennesker å inngå relasjoner med, som når Ella møter Dani.
Det banka igjen.
Det var Dani. Hun hadde med ei flaske champagne og to glass. Hun kasta et blikk over skuldra før hun kom inn i rommet.
– Får du ikke sove? spurte hun og kyssa meg.
– Hva med Ruth? sa jeg.
– Jeg er ikke her på grunn av Ruth, sa hun.
– Ruth og jeg er bare venner. Det er helt udramatisk.
Jeg så på henne. Jeg trudde henne ikke. Jeg følte begjær. Begjæret var unektelig der. Men så blei jeg overmanna av et annet, motsatt instinkt: Ingen burde ønske seg noe som til sjuende og sist er til skade.
Mona Høvring har helt siden debuten i 1998 skrevet dikt og romaner om kroppens sug, hjertets savn, oppvekst, seksualitet og strid – blant annet.
– Hovedkarakterene i mine tekster er ofte forvillede, røveraktige jenter. Jenter jeg på flere måter kan identifisere meg med, uten at disse jentene dermed er mitt selvbiografiske jeg, har hun sagt i et intervju.
Mona Høvring møter du under Versus – Skeive litterære dager 2.-3.februar 2019.