Laila Sognnæs Østhagen (f. 1966) debuterte i 2012 med romanen Konglehjerte, om Jenny som plutselig en dag hører kona Anne si at hun ønsker seg barn. Dermed får Jenny noia, og stikker av.
– Homofile kan være like trassige og vanskelige som heterofile. At to kvinner lever sammen, er ikke nødvendigvis en oppskrift på suksess. Dette er en bok om relasjoner. At hovedpersonen lever i et lesbisk forhold, er egentlig sekundært. Jeg har ønsket å utforske de universelle utfordringene to mennesker står overfor når de velger å leve sammen, sa Østhagen i et intervju med Aftenposten da romanen kom ut.
Jeg lurer på om Anne står ute eller om hun fortsatt sitter på en barkrakk og venter på meg? Eller venter hun på barnet? Barnet sitt. Barnet mitt. Hvem skal lage barnet vårt? Tenkte hun på det før hun sa de fem ordene? Jenny, jeg vil ha barn. Ordene henger fortsatt i en bar like i nærheten. Jeg lurer på hvor lenge de har ligget i munnen hennes? Har hun hvisket ordene inn i øret på meg når jeg sov? Har hun sunget dem i dusjen? Jenny, jeg vil ha baaaarn! Sang hun ut disse ordene da hun kjørte nedover bakkene i altfor stor fart, med stavene rett ut til siden i en vinterlig lykkerus? Jenny, jeg vil ha barn! Hørte jeg det ikke fordi jeg ikke var like rask ned den altfor bratte og isete bakken? Fordi jeg sto øverst og holdt meg fast i en bjørkegren og irriterte meg over den enorme skigleden hennes som overgikk min egen, og er det noe jeg virkelig kan glede meg over, så er det ski, snø og vinter, men hun er alltid mer, hun har alltid mer, så jeg sto igjen øverst i bakken og kokte for at snøen skulle smelte slik at vi kunne ta av oss skiene, sette dem innerst i boden og heller rusle rundt på Aker Brygge og ta en utepils eller to.
I 2014 kom Østhagen med sin andre roman, I morgen forsvinner jeg litt til. Her portretterer hun 80 år gamle Signe, som er rammet av demens.