Med et skeivt blikk på Susan Sontag

Det finnes de som ennå ikke har tilgitt Susan Sontag (1933-2004) at hun aldri stod fram som skeiv. I Benjamin Mosers nye, omfattende biografi om henne, Sontag. Her life and work fra høsten 2019, er da også Sontags vegring mot å nærme seg både den feministiske aktivismen og homobevegelsen, noe som vies mye oppmerksomhet.

Men som en av USAs fremste kritikere, essayister og forfattere, var Sontag likevel en som befattet seg med det meste, også spørsmål knyttet til kjønn og seksualitet. I 1964 kom hun med det banebrytende essayet «Notes on Camp», der hun løftet fram camp som en estetikk kjennetegnet av det unaturlige, kunstige, ironiske og overdrevne, ofte dyrket og forfinet i skeive undergrunnsmiljøer, slik som i New York på 1960-tallet. I 1978 kom «Illness as Metaphor», hvor hun tok et oppgjør med vår kulturs myter knyttet til sykdom og død. Ti år senere fulgte hun opp denne teksten med «AIDS and Its Metaphors», der hun viste hvordan aids i løpet av kort tid på mange måter hadde blitt den nye kreften, det vil si den nye markøren av umoral og stigma. I romanen The Volcano Lover fra 1992 herjer Sontag med kjønnsrollene i sin fortelling fra 1700-tallet om Lord Nelson og ekteparet Emma og William Hamilton, for å nevne noen eksempler på relevante tekster.

En som har jobbet mye med Sontags tenkning, er Kaja Schjerven Mollerin, kritiker, essayist og forfatter. I 2016 ga hun ut boken I denne verden. Om estetikk og etikk i Susan Sontags verk, basert på sin doktoravhandling om nettopp Sontag.

Hvordan forstår vi verden, og hvordan ordner vi den, var to overordnede spørsmål i Sontags arbeider. Hvordan forstår vi Sontag, sett med et skeivt blikk, er spørsmålet vi stiller i denne samtalen mellom Kaja Schjerven Mollerin og Siri Lindstad.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *