Tina Åmodt (f. 1985) debuterte med Anleggsprosa i 2010, en samling korte fortellinger og ett dikt fra en byggeplass. Det var en bok helt utenom det vanlige, full av kjærlighet til og ømhet for hverdagen, det kollegiale samholdet, armeringsjernet og betongen.
Fire år senere kom romanen Det blir aldri lyst her, en mørk roman om forhold og makt. Sara har reist med kjæresten Eli til Finnmark. Det er midt på vinteren, lite lys, og det er vanskelig å se hva som er kjærlighet og hva som er avhengighet.
Minnene blir skarpere når man ligger i ro. Det er vanskelig å tro at det bare er noen uker siden vi inviterte folk til leiligheten på avskjedsfest. Jeg stekte pølser fra slakteren selv om de er dyre, og serverte punsj. Jeg hadde bestemt meg for å virke sterk og glitrende. Det var første gang vi blandet vennene våre. Eli hadde flere der enn jeg. Hun drakk raskere enn alle. Jeg så på Kjersti at hun ikke likte det, jeg ba henne tine opp. Beklager, sa Kjersti, du vet jeg er litt overbeskyttende overfor deg. Men Eli var i en annen del av rommet. Eli hjalp meg ikke på kjøkkenet. Eli la ikke armen om meg og sa at hun gledet seg over at det var vi to som skulle reise bort. Eli satt inntil håndballvenninnen og bakte snus som hun presset mot tannkjøttet hennes. Til slutt dro jeg Eli med meg inn på soverommet, jeg rykket henne hardt i armen. Vinterklærne mine var pakket i to store bager. Klærne hennes hadde jeg hengt opp til tørk. Hun hadde lovet at jeg aldri skulle få flere grunner til å bli sjalu. Hun så rakt gjennom meg og gikk tilbake til stua. Venninnen kom inn like etterpå. Hør godt etter nå, sa hun, tror du ikke vi vet hva du driver med? Alle ser hvordan Eli har blitt av å være sammen med deg.
I 2016 gjendiktet Tina Åmodt diktsyklusen Hvitverk av Athena Farrokhzad til norsk, og nå i 2018 kom hun med romanen Doris, om tenåringsjenta Doris og hennes ganske kompliserte forhold til en uforutsigbar far.
Tina Åmodt møter du under Versus – Skeive litterære dager 2.-3.februar 2019.